10 helt ferske bilder ligger ute paa den andre bloggen vaar, www.3jenterogengutt.blogspot.com

PS!

Mer info om hva som skjer i Brasil og litt bilder kommer om noen dager! Hold ut:)

Sjekking paa stranda i Brasil!

For en uke siden laa vi paa Copacabana beach her i Rio de Janeiro. Vi var lykkelige over at det endelig hadde kommet litt sol til Brasil. Det var en stor overgang aa gaa fra sol og 40 grader i Ecuador til 20 grader og regn i Rio. Saa vi hadde lagt oss litt for oss selv paa denne stranda, for aa nyte dagen maks. Etter noen timer kommer det en mann i speedo bort til oss og spoer Anne Line om hun vil passe tingene hans mens han bader. Saaklart, svarer Anne Line. Etter et kjapt bad er han oppe igjen og starter litt smaaprating..koselig det, tenkte vi. Han syntes jo vi saa ut som lokale, spesielt Anne Line som satt og heklet saa taalmodig som han sa med sin voldsomme britiske aksent (han var herfra, og hadde aldri bodd utenlands-men hadde vel laert seg britisk paa et hvis). Etter en stund med ,hvor Anne Line etterhvert viste mindre og mindre interesse, gikk han videre. Han var en artig skure, og vi lo litt i etterkant.

Noen dager senere treffer vi et par fra Arendal (!), hvor mannen har bodd i Venezuela i et aar. Da vi fortalte de om vaar rare mann fra stranda, kunne Remi (han fra Arendal) fortelle oss at det var et av de mest brukte sjekketriksa her i Soer-amerika. De finner et offer, spoer om jenta kan passe tingene, han bader, kommer opp igjen, starter en samtale og proever aa faa napp paa denne maaten. Javel, er det sant??, tenker vi. Noe saa tragisk.

Ny dag paa stranden i dag, og vi faar bekreftet akkurat dette. Maria og Linn holder paa aa legge seg til for seg selv (som alltid) paa stranda, og venter paa Anne Line og Hilde. Da kommer det en mann bort til oss med sykkel og greier, og lurer paa om vi kan passe tingene hans mens han bader. Han hadde nemlig glemt noekkel til sykkelen! Hoho, yeah right! Uansett, vi svarer et kort ja, og han gaar ut og bader. Vi sitter klare til aa vaere totalt avvisende naar han kommer opp igjen, og det funket saann mas o menos. Han proever aa stille noen spm, Linn svarer saa kort som overhodet mulig mens hun ser en annen vei, mens Maria holder paa aa le seg i hjel. Etter 3 spm etterfulgt av relativt kjedelige svar fra Linn, er han borte. Flaks for oss!

Et kvarter senere, Anne Line og Hilde er kommet, vi sitter og smaahutrer litt fordi skyene skygger for solen. Til hoeyre for oss ser vi mannen med sykkelen proever lykken paa nytt. Han gaar bort til ei brunette som ligger for seg selv like ved siden av oss. Vi foeller noeye med, er dette virkelig et velbrukt sjekketrisk?? Han foretar samme prosedyre, legger sykkelen og tingene ned, gaar ut og bader, tilbake igjen, smaachatter litt...og hva skjer? Joda, han setter seg ned!!! Tydeligvis mer napp enn hos oss!! Hehehe, vi ler oss i hjel! Dette er jo bare tragisk, men ogsaa veldig morsomt:)

En epoke er over...

Fire måneder har gått vanvittig fort, og vår tid i Ecuador er over. Det er rart, trist og vemodig å skulle reise herfra. Vi reiser fra en haug med smilende barn som har lært oss hva livsglede er, hjelpsomme ecuadorianere, et fantastisk land, misjonærer vi beundrer, flotte volontører, mødre som brenner for at barna deres skal få utdannelse, og herlige mennesker som jobber her på Casa Alianza. Vi vil ta med oss alt dette og masse takknemlighet i hjertene våre.

Nå skal Anne Line, Maria og Linn ut i den store verden på egenhånd. Det blir spennende, vi gleder oss-første stopp er Brasil og Rio de Janeiro. Lite er planlagt, og det er uvant til å være oss, men vi prøver å leve litt impulsivt. Tenk gjerne på oss i bønn når vi nå skal ut å reise. Takk!

Gode minner:

Gravid? Jeg?

Kulturforskjellene er store mellom Norge og Ecuador. Må si at på mange måter foretrekker jeg Norge, spesielt når det kommer til det å holde munn om enkelte ting.

Her om dagen var jeg på Rio Centro og tok massasje, sammen med Line. Vi fikk en halvtimes ,deilig massasje og virkelig koste oss. Da Line skulle betale for oss, fikk hun et spørsmål fra ei av damene som jobbet der. Jeg fikk det ikke helt med meg siden jeg sto litt lenger bak, jeg fikk kun med meg at det omhandlet meg. Derfor spurte jeg denne damen om hun sa noe, men hun bare "No, no" og ristet på hodet. Som den nysgjerrige jenta jeg er, spurte jeg da Line. Line mente jeg ikke ville vite det, men fortalte det likevel. Hun hadde spurt om jeg var gravid!!!! Gravid liksom?? Jada,takk skal du ha! Hoho, skulle kanskje tatt den joggeturen jeg droppet denne dagen likevel...?

-gravide Linn

Engelsklærere og barnepiker

Maria står med en gutt på 8 mnd i armen og skriver på tavla, the numers fra 10-20, mens Linn valser rundt i klasserommet med ei 1 mnd gammel jente og får elevene våre til å uttale tallet etter Maria. Kan dere se det for dere? Ja, faktisk- engelsklærere og barnepiker på samme tid.

Det har vært mye fram og tilbake med jobb i det siste for oss. Det har seg nemlig sånn, som kanskje noen av dere har fått med dere, at skolene som egentlig skulle begynt 7 april, begynner ikke før 28 april (altså dagen før vi reiser herfra). Derfor har vi svimset rundt på litt forskjellige steder, steppet inn der det har vært behov for oss de siste 2 ukene.

Så fant vi da ut sammen med ei av misjonærerne, at vi skulle starte opp engelskkurs i Voluntad de Dios, som er det nyeste området misjonsalliansen arbeider med. Og som sagt, så gjort! I går startet vi opp, med et oppmøte på ca 30 stk, i alderen 8-50 år-herlig! Egentlig hadde vi tenkt til å ha barn og unge i alderen 10-20 år, men det var så veldig mange mødre som var supergira, og vi kunne bare ikke si nei til de.

Som dere ser på bildene lærer vi de tall og farger, og øver myyye på uttalelse. Dette er morro!! Vi burde blitt lærere, vi storkoser oss:)

Lysten paa aa se noen bilder og lese litt...?

Logg deg inn paa den andre bloggen vaar www.3jenterogengutt.blogspot.com og se bilder paa paasken, og les Linns 20 kjappe paa www.lamitad.no!

Noen glimt fra ferieskolene

En ny uke er over.Denne uka har jeg jobbet i en kirke på Isla Trinitaria, som er i slummen i sør. Der har jeg kost meg sammen med masse nydelige barn. Som voluntør på ferieskole jobber jeg enten i en kirke eller på en skole, og det er et nytt sted hver uke.Det blir mye leking og synging med barna, og de elsker sanger med bevegelser.Blant annet har sangene hode skulder kne og tå, og boggie woogie blitt noen slagere, kjempegøy!

Noen av barna jeg har fått møte er veldig åpne og kontaktsøkende, mens andre er mer sjenerte og kan se veldig triste ut. Men en ting jeg syns er fantastisk er når du etter hvert blir bedre kjent med barna, så åpner de seg mer og mer, og de barna som i begynnelsen av uka var mest anonyme, er på slutten av uka kanskje de som stråler mest, og ikke vil slippe deg når du desverre må gå fra de fredag ettermiddag. Da gir det en følelse av å ha betydd noe for disse barna, og det er godt å vite.

Sist søndag var jeg på gusdstjeneste i den kirka jeg jobbet i første uka på ferieskole. Der fikk jeg møte igjen mange av barna, deriblant disse tre nydelige!

Maria

Kvinnedagen!

På lørdag var det kvinnedagen og Linn fylte 23 1/2 år. Det måtte bare feires! Og siden vi bor sammen med de beste guttene på denne jord, ble kvinnedagene feiret med stor stas. Gutta spanderte middag på meg og Kristina ( som for øvrig var de 2 eneste, friske jentene som oppholdt seg på casaen denne dagen) på Asia de Cuba. Vi spiste nydelig mat og koste oss vilt! Takk gutter!

-Linn pinn

D-MIRO

I dag kjenner jeg at jeg er i litt sånn "Halleluja for mikrokreditt-humør", derfor må jeg legge inn et lite innlegg til!

Vi har nemlig hatt D-MIRO (misjonsalliansens mikrofinans fundasjon) dag i dag, hvor vi har fått en liten innføring i hvordan gangen i et mikrolån er (noe som for øvrig var veldig spennende for ei som har jobbet hele 5 mnd i bank!) og vært og besøkt ulike lånekunder. Og det er bare sååå bra! Bare se på dette:


Tenk dere at for noen år siden var dette et lite bambushus. Men takket være lån fra D-MIRO har eieren av huset klart å bygge et to etasjes murhus, hvor han har bedriften sin i første etasje:



Til venstre her ser dere den stolte eier av systua si, og under har vi playstation-rommet. Han har også telefonbokser som en del av sin bedrift.


Alt dette har blitt mulig pga mikrolånet han har fått. Videre har han planer om å bygge en 3-etasje og ha treningssenter der på toppen. Dette vil han nemlig tjene på fordi det ikke finnes andre i området, fortalte han oss. Smart mann med store og realiserbare drømmer, igjen- takket være mikrokreditt!

Per dags dato har D-MIRO 130.000 lånekunder og de vokser enormt. Jeg tror at dette er en av de aller beste måtene å bekjempe fattigdom på. Det er bare så utrolig stort å se og høre på en som er så stolt av det han har fått til ved hjelp av det lille lånet.

Dersom du nå tenker, "å, om jeg bare kunne vært med å gi penger eller noe, sånn at enda flere kan få mulighet til å få slike lån.." Ja, tenk det kan du! Klikk deg inn på linken misjonsalliansen, på forsiden helt øverst står det: BLI MIKROGIVER, trykk der og så er du i gang. Herlig!

-Linn pinn

Bare en ting til...

Nå har jeg gjort det sånn at ALLE kan legge inn kommentarer, trenger ikke være bloggbruker! Yeah, så sett igang og kommenter!

Situasjonen i Ecuador etter de siste dagers hendelser...

For dere som følger med på nyhetene hjemme i Norge kan de siste dagers hendelser i Colombia/Ecuador kanskje virke urovekkende mtp. sikkerheten for oss nordmenn som bor i landet. Utfra våre kunnskaper om situasjonen – fra flere kilder - medfører ikke disse hendelsene noen fare for sikkerheten for oss som befinner oss i Guayaquil, eller også det aller meste av landet. Man blir kun frarådet å reise inn i jungelen nær grensa til Colombia. Det som skjedde var, kort fortalt, at Colombianske myndigheter var på jakt etter ledere i FARC-geriljaen, som tilfeldigvis befant seg på Ecuadoriansk jord og førte til disse dramatiske hendelsene. Ecuador har ingen interesse av, og er heller ikke i stand til, å gå inn i en militær konflikt med Colombia. Interaksjon fra Ecuadors side går kun på det diplomatiske planet. Ecuador har likevel sendt soldater opp til grensen, i beredskap, pga. dramaet som skjedde der på mandag.

Vi følger også med på UDs anbefalinger når det gjelder sikkerhet til enhver tid. Det blir ikke ansett for å være noen risiko forbundet med å reise til Ecuador i disse dager.

Sterke inntrykk

I dag hadde jeg en spesiell opplevelse. Hele uka har jeg gått og tenkt på at jeg er så overrasket over at det ikke tøffere å jobbe enn det det er, psykisk altså. Hadde tenkt at det skulle være veldig vondt å jobbe så nært på disse barna. Men selv om vi er midt oppi det, er det utrolig vanskelig å fatte hvordan de lever. På ferieskolen kommer ungene alltid i rene, pene klær og stråler fra øre til øre. Man forstår liksom ikke at disse barne lever under ekstreme forhold.

Men noen dager skjer det ting som gjør at man får vondt langt inni seg. I dag var jeg og Kristina på avslutningsfest i den kirka vi har vært i hele uka. Etter at alle de eldste hadde opptrått med dansen jeg har lært de denne uka, noe de gjorde veldig bra, skulle vi si hadet. Jeg hadde ikke forestilt meg en slik avskjed vi fikk da. Ei av jentene har hengt på meg hele uka, hun er helt sjuk etter kjærlighet. Hun har ingen mor. Da jeg skulle si hadet til henne, etter 10 besos om mange lange klemmer, sier hun: "Du har vært min mor." Da bikket det over for Linn gitt, tårene rant, og det ble ikke bedre da flere av ungene flokket seg rundt oss og grein. Det var utrolig spesielt. Plustselig forsto jeg litt hvordan de har det. Hadde ingen anelse om at vi hadde blitt så knyttet til hverandre i løpet av uka.

Jenta mi!

Jeg tror det er sånn det kommer til å være, de fleste dagene går vi rundt og bare koser oss med ungene, vi lærer litt om Gud, danser, synger og ler. Andre dager griper fattigdommen og elendigheten sterkere inn i hjertene våre. Det er bra at det er sånn, det er jo ikke meningen at vi skal gå rundt og ha vondt inni oss hele tiden. De har så vanvittig mye livsglede og takknemlighet for så lite. Tenk hvor glade og takknemlige VI burde vært da, som har SÅ mye!

Her danser de, så flinke!!

Har dere sett noe så nydelig???

Ellers er alt fortsatt vel. Det regner fortsatt mye og er veldig varmt. I dag har vi spilt beach, det var veldig morro å få aktivisert seg litt. Siden det er kvinnedagen i dag, skal gutta ta oss med ut på middag. We like!

Ang. urolighetene som herjer oppe ved grensa til Columbia, dere trenger ikke være bekymret, vi er trygge her. Legger ut en pressemelding fra Astid misjonær.

-Linn

Besøk av våre kjære søstre og Bjarte

I sist uke hadde vi besøk, og det var mye som stod på programmet. Samme dagen drog vi til Cuenca,som er en koselig fjellandsby. Der tilbrakte vi hele helgen, og Cuenca hadde mye spennende å by på. Vi besøkte flotte katedraler, badet i varme kilder, spiste nydelig grovt brød(det vokser ikke akkurat på trær her), besøkte en utsiktstopp og heklet pannebånd. Temperaturen i Cuenca var ikke akkurat som her i Guayaqil, så vi gikk alle på en liten smell der med baggene våre fulle av singleter og shortser. Men vi klarte oss fint:) Her er noen bilder fra besøket:

Her besøker vi en katedral

Her er alle chicas bonitas på rekke og rad...enjoy!

Her selges det is

Etter Cuenca tilbrakte vi 5 dager her på Casa Alianza.Vi voluntører begynte å jobbe i forrige uke, så Margrete og Maria brukte uka til å bli kjent med byen Guayaquil. De besøkt blant annet Malecon (som er en stor og fin promenade), indianermarked, Bahia (som er et uendelig stort prutemarked) og Las Penas(som er 444 trappetrinn opp til et fint utsiktssted). I tillegg fikk de en omvisning i arbeidet Misjonsalliansen driver her nede og besøkte både kirker, skoler og fotballbanen i slummen.

Odd Magnus og Bjarte

Helga tilbrakte vi i surfeparadiset Montanita. Det ble noen herlige dager med sol fra skyfri himmel, noe som ikke er en selvfølge her i regntiden. Linn og Jonna fikk til og med prøvd seg litt på surfebrettet. Vi storkoste oss med noen avslappende dager på stranden:)

Linns tankeboks

Da var vi i gang. Jeg sitter her ved bassenget og ser tilbake på første uke på jobb, ferieskole i en kirke på Isla. Sør i slummen i Guayaquil. Det var stort å komme i gang. Man kan bli litt frustrert over at man ikke kan språket, og det er vanskelig for barna å forstå at vi ikke snakker mye spansk. Men frustrasjonen går fort over til glede og stor takknemlighet når man ser alle de herlige smilene, latteren og energien til disse herlig ungene.

Det største for meg var nok å få danse med disse barna. Jeg tenkte jeg skulle lære de en dans til ”Joyful, joyful” fra filmen ”Sister Act”. Den entusiasmen jeg så og opplevde da jeg sto foran og danset sammen med de, kommer til å sitte i meg for resten av livet. Jeg følte nesten at jeg smilte rundt. Det var så stort. I Norge er vi litt sjenerte når vi skal gjøre ting, og vi gjør ikke noe vi ikke føler vi kan (i hvert fall føler jeg det sånn). Men disse barna her, de danset av hele sin sjel og strålte som stjerner. Ingenting er flaut liksom. Det er så deilig! Det følte som om hele taket skulle løfte seg da vi danset til ære for Herren.

En annen ting som satte spor i meg, og tankene mine i gang, var da vi første dagen skulle leke noen leker. Det var litt kaos fordi det regnet, og alle 75 barna måtte være inne i den lille kirka. Det var vanskelig å dele inn i grupper med store og små, og alle lekene vi hadde forberedt gikk ikke så bra. Da foreslo hun ene av lederne i kirka at vi kunne leke stolleken, men bare med en ball i stedet. Vi sto i en ring, musikken var på, og ballen skulle gå rundt. Den som hadde ballen da musikken stoppet, var ute. Dere skulle sett de ansiktene på barna når vi lekte, og da mener jeg ALLE barna i alle aldre. De synes det var sååååååååååååååååå gøy, og holdt på å le seg skakk hver gang noen gikk ut. Det sier mye om hvor lite som skal til, og hvor stor livsglede de har.

Jeg kjenner jeg sitter med stor takknemlighet, etter en uke på jobb, fordi jeg får mulighet til å være her og oppleve alt dette.

Første uke på jobb er over, vi har begynt på ny, i en ny kirke. Jeg er blitt syk, men satser på at noen dager i ro vil gi meg masse energi igjen. Jeg ser fram til flere store gleder i hverdagen.

Håper alt er bra med dere der hjemme, og legg gjerne inn kommentarer på innleggene våre, så skjønner vi at dere henger litt med liksom:)

-Linn pinn

Jada, vi har kjøpt oss Mammabukser!

Vel er det 2 uker siden, men nå kommer innlegget. Bedre sent enn aldri, eller hva folkens?

Da vi kom hit til Guayaquil skjønte vi fort at vi (Maria, Anne Line og Linn) hadde vært sabla flinke til å pakke. I forhold til resten av folket her, hadde vi kanskje med oss ¼ enn hva alle andre hadde med av klær. Da Maria og Anne Line hadde vært på shopping en dag, og kom hjem med litt mer klær, skjønte Line og Linn fort hva som måtte gjøres: VI VILLE OGSÅ HA MAMMABUKSER!

Til Rio Centro bar det av sted med Maria og Anne Line på slep. Noen måtte jo vise oss hvor disse formidable mammabuskene hang. Mammabuksene blir selvfølgelig solgt på supermarkedet sammen med mat og alt anna stæsj. Da vi fant de skulle Linn bare spør om de hadde en størrelse større, mens dama som ekspiderte ser rart på Linn og sier: ” Pero este es por... (men denne er for) og viser gravid mage med hånda. Linn responderer: ”Si, si, yo sé!” (Ja, ja, jeg vet det!). Hvordan kunne hun vite noe om vi er gravide eller ei?? Hallo??
Men bukse fikk vi, og storforbøyde er vi! Bare se!:

Maria snakker med sykehuset om ultralydtime. Dersom dere ønsker å vite navn på fedrene, må dere spørre hver enkelt av oss.

3 grunner til å kjøpe Mammabukser:
1) De er sykt digg og stretchy å gå med
2) Du kan spise så mye du vil, utenom å tenke på at bukse snart sprekker.
3) Det er et godt kjøp med tanke på langsiktighet, du kan ha den helt til du er ferdig med å være gravid, alle de gangen du tenker å være gravid.
+ en ekstra grunn for å kjøpe de her i Ecuador: det er sykt billig! Du får mye for pengene, kan anbefales:)

Ps: Vi er rimelig fornøyde med det som er inni magene våre også altså.... bare sånn hvis noen var i tvil om det:)

Yes, endelig oppdatering!

Vi sender dere igjen rett over til fellesen, http://www.3jenterogengutt.blogspot.com/ . Der kan dere lese om en digg uke!

Siste nytt

Skjekk ut www.lamitad.no

Et lite knippe herlige mennesker her i Ecuador:)

For at dere skal få vite litt om hvordan livene våre er her i Ecuador,trenger dere å se og vite hvilke fantastiske mennesker vi er her sammen med.Under følger en bildeserie:

Este es Trond! Godgutten fra Jørpeland:)

Gladjenta fra Bergen, hon heter Jennifer!

Estos son los chicos más locos en Casa Alianza, Léo y Alberto!

De herlige søsknene Marthe, Åsne og Silje, og bestevenninne Helene! (misjonærbarn)

Ragnhild fra Ålesund, ei festlig, lita jente som bor på rom med Anne Line og Linn!

Este chico muy atractívo es Kristian. Snakk om kontrollfreak, denne gutten er verre enn Linn, tro det eller ei!:)


Hannah Eline er morroklompen fra Ting i Telemark som skal gifte seg til sommeren. Dette hindrer henne ikke i å bli betatt av andre gutter...hahaha... trist at hun reiser fra oss i
morgen:( Ved siden av henne har vi Ivan, en lege og prest fra prosjektet D-Miro (mikrofinans). Han fortalte oss hele historien hans om hvordan han har kommet dit han er i dag-oppskift: hardt arbeid og Gud! Amen!
Denne gutten smiler med hele ansiktet-herlig! Simon er hans navn, og han kommer fra Bergen!

Den ferskerste og yngste jenta her, Åshild fra Hardanger. Hun skal være på team sammen med Linn.
Las chicas muy bonitas son Ingrid y Ranveig. Ranveig reiste dessverre fra oss i dag, men glad for de dagene vi fikk sammen med henne. Ingrid skal være her en måneds tid til:)

Johan kjenner dere fleste, ja-han har klippet seg, opp til flere ganger da han ikke var helt fornøyd med frisørdamenes klipping her i Ecuador. Sørlandsgutten al lado de Johan, es Eirik. Es un chico muy simpatíco!

Esta es la profesora de Johan y Line, ellá es muy divertida y loca. Nos cae bien ellá:)

Line er godjenta vår fra Karmøy, hun bor på rom sammen med Anne Line og Linn.

Jonas fra Asker. Av Jonas har vi lært mye, bl.a. at dersom man ønsker å få vekk overflødig fett trenger man bare å tenke at man er tynn, så blir man det. Herlig innstilling, vi lever på den!

Denne deilige gutten er Knut. Gutten med stor "G" fra Oslo.( evnt mannen med stor "M" om du vil) Du ække sann assa!

Spanskeksperten Andrea fra Trøndelag!

Dette var alle volontørene som er her nå, utenom Silje og Anne Line. Silje er på tur for tiden, men det kommer bilde av henne senere. Og Anne Line kjenner de fleste av dere, men fortvil ikke-det kommer bilde (og nok opptil flere bilder) av henne senere.

Så litt om stedet vi bor,Casa Alianza:

La piscina- lovely!

Gymsalen hvor vi tilbringer opptil flere timer i uka i! Volleyball, tennis, fotball etc.. (kanskje ikke så mye fotball enda...men det kommer nok):)

Rommet vårt rett etter vaskedama Anna Maria har vaksa, ja-vi har egen vaskedame!:)

Stua vår i blokk c, hvor alle jentene hører til!

La cocina!

Jepp,da håper vi dere føler at dere fortsatt er en stor del av livene våre. Vi prekast, paz y amor, Maria og Linn:)