Men noen dager skjer det ting som gjør at man får vondt langt inni seg. I dag var jeg og Kristina på avslutningsfest i den kirka vi har vært i hele uka. Etter at alle de eldste hadde opptrått med dansen jeg har lært de denne uka, noe de gjorde veldig bra, skulle vi si hadet. Jeg hadde ikke forestilt meg en slik avskjed vi fikk da. Ei av jentene har hengt på meg hele uka, hun er helt sjuk etter kjærlighet. Hun har ingen mor. Da jeg skulle si hadet til henne, etter 10 besos om mange lange klemmer, sier hun: "Du har vært min mor." Da bikket det over for Linn gitt, tårene rant, og det ble ikke bedre da flere av ungene flokket seg rundt oss og grein. Det var utrolig spesielt. Plustselig forsto jeg litt hvordan de har det. Hadde ingen anelse om at vi hadde blitt så knyttet til hverandre i løpet av uka.
Jenta mi!
Jeg tror det er sånn det kommer til å være, de fleste dagene går vi rundt og bare koser oss med ungene, vi lærer litt om Gud, danser, synger og ler. Andre dager griper fattigdommen og elendigheten sterkere inn i hjertene våre. Det er bra at det er sånn, det er jo ikke meningen at vi skal gå rundt og ha vondt inni oss hele tiden. De har så vanvittig mye livsglede og takknemlighet for så lite. Tenk hvor glade og takknemlige VI burde vært da, som har SÅ mye!
Her danser de, så flinke!!
Har dere sett noe så nydelig???
Ellers er alt fortsatt vel. Det regner fortsatt mye og er veldig varmt. I dag har vi spilt beach, det var veldig morro å få aktivisert seg litt. Siden det er kvinnedagen i dag, skal gutta ta oss med ut på middag. We like!
Ang. urolighetene som herjer oppe ved grensa til Columbia, dere trenger ikke være bekymret, vi er trygge her. Legger ut en pressemelding fra Astid misjonær.
-Linn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar