En epoke er over...

Fire måneder har gått vanvittig fort, og vår tid i Ecuador er over. Det er rart, trist og vemodig å skulle reise herfra. Vi reiser fra en haug med smilende barn som har lært oss hva livsglede er, hjelpsomme ecuadorianere, et fantastisk land, misjonærer vi beundrer, flotte volontører, mødre som brenner for at barna deres skal få utdannelse, og herlige mennesker som jobber her på Casa Alianza. Vi vil ta med oss alt dette og masse takknemlighet i hjertene våre.

Nå skal Anne Line, Maria og Linn ut i den store verden på egenhånd. Det blir spennende, vi gleder oss-første stopp er Brasil og Rio de Janeiro. Lite er planlagt, og det er uvant til å være oss, men vi prøver å leve litt impulsivt. Tenk gjerne på oss i bønn når vi nå skal ut å reise. Takk!

Gode minner:

Gravid? Jeg?

Kulturforskjellene er store mellom Norge og Ecuador. Må si at på mange måter foretrekker jeg Norge, spesielt når det kommer til det å holde munn om enkelte ting.

Her om dagen var jeg på Rio Centro og tok massasje, sammen med Line. Vi fikk en halvtimes ,deilig massasje og virkelig koste oss. Da Line skulle betale for oss, fikk hun et spørsmål fra ei av damene som jobbet der. Jeg fikk det ikke helt med meg siden jeg sto litt lenger bak, jeg fikk kun med meg at det omhandlet meg. Derfor spurte jeg denne damen om hun sa noe, men hun bare "No, no" og ristet på hodet. Som den nysgjerrige jenta jeg er, spurte jeg da Line. Line mente jeg ikke ville vite det, men fortalte det likevel. Hun hadde spurt om jeg var gravid!!!! Gravid liksom?? Jada,takk skal du ha! Hoho, skulle kanskje tatt den joggeturen jeg droppet denne dagen likevel...?

-gravide Linn

Engelsklærere og barnepiker

Maria står med en gutt på 8 mnd i armen og skriver på tavla, the numers fra 10-20, mens Linn valser rundt i klasserommet med ei 1 mnd gammel jente og får elevene våre til å uttale tallet etter Maria. Kan dere se det for dere? Ja, faktisk- engelsklærere og barnepiker på samme tid.

Det har vært mye fram og tilbake med jobb i det siste for oss. Det har seg nemlig sånn, som kanskje noen av dere har fått med dere, at skolene som egentlig skulle begynt 7 april, begynner ikke før 28 april (altså dagen før vi reiser herfra). Derfor har vi svimset rundt på litt forskjellige steder, steppet inn der det har vært behov for oss de siste 2 ukene.

Så fant vi da ut sammen med ei av misjonærerne, at vi skulle starte opp engelskkurs i Voluntad de Dios, som er det nyeste området misjonsalliansen arbeider med. Og som sagt, så gjort! I går startet vi opp, med et oppmøte på ca 30 stk, i alderen 8-50 år-herlig! Egentlig hadde vi tenkt til å ha barn og unge i alderen 10-20 år, men det var så veldig mange mødre som var supergira, og vi kunne bare ikke si nei til de.

Som dere ser på bildene lærer vi de tall og farger, og øver myyye på uttalelse. Dette er morro!! Vi burde blitt lærere, vi storkoser oss:)

Lysten paa aa se noen bilder og lese litt...?

Logg deg inn paa den andre bloggen vaar www.3jenterogengutt.blogspot.com og se bilder paa paasken, og les Linns 20 kjappe paa www.lamitad.no!