Noen glimt fra ferieskolene

En ny uke er over.Denne uka har jeg jobbet i en kirke på Isla Trinitaria, som er i slummen i sør. Der har jeg kost meg sammen med masse nydelige barn. Som voluntør på ferieskole jobber jeg enten i en kirke eller på en skole, og det er et nytt sted hver uke.Det blir mye leking og synging med barna, og de elsker sanger med bevegelser.Blant annet har sangene hode skulder kne og tå, og boggie woogie blitt noen slagere, kjempegøy!

Noen av barna jeg har fått møte er veldig åpne og kontaktsøkende, mens andre er mer sjenerte og kan se veldig triste ut. Men en ting jeg syns er fantastisk er når du etter hvert blir bedre kjent med barna, så åpner de seg mer og mer, og de barna som i begynnelsen av uka var mest anonyme, er på slutten av uka kanskje de som stråler mest, og ikke vil slippe deg når du desverre må gå fra de fredag ettermiddag. Da gir det en følelse av å ha betydd noe for disse barna, og det er godt å vite.

Sist søndag var jeg på gusdstjeneste i den kirka jeg jobbet i første uka på ferieskole. Der fikk jeg møte igjen mange av barna, deriblant disse tre nydelige!

Maria

Kvinnedagen!

På lørdag var det kvinnedagen og Linn fylte 23 1/2 år. Det måtte bare feires! Og siden vi bor sammen med de beste guttene på denne jord, ble kvinnedagene feiret med stor stas. Gutta spanderte middag på meg og Kristina ( som for øvrig var de 2 eneste, friske jentene som oppholdt seg på casaen denne dagen) på Asia de Cuba. Vi spiste nydelig mat og koste oss vilt! Takk gutter!

-Linn pinn

D-MIRO

I dag kjenner jeg at jeg er i litt sånn "Halleluja for mikrokreditt-humør", derfor må jeg legge inn et lite innlegg til!

Vi har nemlig hatt D-MIRO (misjonsalliansens mikrofinans fundasjon) dag i dag, hvor vi har fått en liten innføring i hvordan gangen i et mikrolån er (noe som for øvrig var veldig spennende for ei som har jobbet hele 5 mnd i bank!) og vært og besøkt ulike lånekunder. Og det er bare sååå bra! Bare se på dette:


Tenk dere at for noen år siden var dette et lite bambushus. Men takket være lån fra D-MIRO har eieren av huset klart å bygge et to etasjes murhus, hvor han har bedriften sin i første etasje:



Til venstre her ser dere den stolte eier av systua si, og under har vi playstation-rommet. Han har også telefonbokser som en del av sin bedrift.


Alt dette har blitt mulig pga mikrolånet han har fått. Videre har han planer om å bygge en 3-etasje og ha treningssenter der på toppen. Dette vil han nemlig tjene på fordi det ikke finnes andre i området, fortalte han oss. Smart mann med store og realiserbare drømmer, igjen- takket være mikrokreditt!

Per dags dato har D-MIRO 130.000 lånekunder og de vokser enormt. Jeg tror at dette er en av de aller beste måtene å bekjempe fattigdom på. Det er bare så utrolig stort å se og høre på en som er så stolt av det han har fått til ved hjelp av det lille lånet.

Dersom du nå tenker, "å, om jeg bare kunne vært med å gi penger eller noe, sånn at enda flere kan få mulighet til å få slike lån.." Ja, tenk det kan du! Klikk deg inn på linken misjonsalliansen, på forsiden helt øverst står det: BLI MIKROGIVER, trykk der og så er du i gang. Herlig!

-Linn pinn

Bare en ting til...

Nå har jeg gjort det sånn at ALLE kan legge inn kommentarer, trenger ikke være bloggbruker! Yeah, så sett igang og kommenter!

Situasjonen i Ecuador etter de siste dagers hendelser...

For dere som følger med på nyhetene hjemme i Norge kan de siste dagers hendelser i Colombia/Ecuador kanskje virke urovekkende mtp. sikkerheten for oss nordmenn som bor i landet. Utfra våre kunnskaper om situasjonen – fra flere kilder - medfører ikke disse hendelsene noen fare for sikkerheten for oss som befinner oss i Guayaquil, eller også det aller meste av landet. Man blir kun frarådet å reise inn i jungelen nær grensa til Colombia. Det som skjedde var, kort fortalt, at Colombianske myndigheter var på jakt etter ledere i FARC-geriljaen, som tilfeldigvis befant seg på Ecuadoriansk jord og førte til disse dramatiske hendelsene. Ecuador har ingen interesse av, og er heller ikke i stand til, å gå inn i en militær konflikt med Colombia. Interaksjon fra Ecuadors side går kun på det diplomatiske planet. Ecuador har likevel sendt soldater opp til grensen, i beredskap, pga. dramaet som skjedde der på mandag.

Vi følger også med på UDs anbefalinger når det gjelder sikkerhet til enhver tid. Det blir ikke ansett for å være noen risiko forbundet med å reise til Ecuador i disse dager.

Sterke inntrykk

I dag hadde jeg en spesiell opplevelse. Hele uka har jeg gått og tenkt på at jeg er så overrasket over at det ikke tøffere å jobbe enn det det er, psykisk altså. Hadde tenkt at det skulle være veldig vondt å jobbe så nært på disse barna. Men selv om vi er midt oppi det, er det utrolig vanskelig å fatte hvordan de lever. På ferieskolen kommer ungene alltid i rene, pene klær og stråler fra øre til øre. Man forstår liksom ikke at disse barne lever under ekstreme forhold.

Men noen dager skjer det ting som gjør at man får vondt langt inni seg. I dag var jeg og Kristina på avslutningsfest i den kirka vi har vært i hele uka. Etter at alle de eldste hadde opptrått med dansen jeg har lært de denne uka, noe de gjorde veldig bra, skulle vi si hadet. Jeg hadde ikke forestilt meg en slik avskjed vi fikk da. Ei av jentene har hengt på meg hele uka, hun er helt sjuk etter kjærlighet. Hun har ingen mor. Da jeg skulle si hadet til henne, etter 10 besos om mange lange klemmer, sier hun: "Du har vært min mor." Da bikket det over for Linn gitt, tårene rant, og det ble ikke bedre da flere av ungene flokket seg rundt oss og grein. Det var utrolig spesielt. Plustselig forsto jeg litt hvordan de har det. Hadde ingen anelse om at vi hadde blitt så knyttet til hverandre i løpet av uka.

Jenta mi!

Jeg tror det er sånn det kommer til å være, de fleste dagene går vi rundt og bare koser oss med ungene, vi lærer litt om Gud, danser, synger og ler. Andre dager griper fattigdommen og elendigheten sterkere inn i hjertene våre. Det er bra at det er sånn, det er jo ikke meningen at vi skal gå rundt og ha vondt inni oss hele tiden. De har så vanvittig mye livsglede og takknemlighet for så lite. Tenk hvor glade og takknemlige VI burde vært da, som har SÅ mye!

Her danser de, så flinke!!

Har dere sett noe så nydelig???

Ellers er alt fortsatt vel. Det regner fortsatt mye og er veldig varmt. I dag har vi spilt beach, det var veldig morro å få aktivisert seg litt. Siden det er kvinnedagen i dag, skal gutta ta oss med ut på middag. We like!

Ang. urolighetene som herjer oppe ved grensa til Columbia, dere trenger ikke være bekymret, vi er trygge her. Legger ut en pressemelding fra Astid misjonær.

-Linn