tirsdag 26. februar 2008

Linns tankeboks

Da var vi i gang. Jeg sitter her ved bassenget og ser tilbake på første uke på jobb, ferieskole i en kirke på Isla. Sør i slummen i Guayaquil. Det var stort å komme i gang. Man kan bli litt frustrert over at man ikke kan språket, og det er vanskelig for barna å forstå at vi ikke snakker mye spansk. Men frustrasjonen går fort over til glede og stor takknemlighet når man ser alle de herlige smilene, latteren og energien til disse herlig ungene.

Det største for meg var nok å få danse med disse barna. Jeg tenkte jeg skulle lære de en dans til ”Joyful, joyful” fra filmen ”Sister Act”. Den entusiasmen jeg så og opplevde da jeg sto foran og danset sammen med de, kommer til å sitte i meg for resten av livet. Jeg følte nesten at jeg smilte rundt. Det var så stort. I Norge er vi litt sjenerte når vi skal gjøre ting, og vi gjør ikke noe vi ikke føler vi kan (i hvert fall føler jeg det sånn). Men disse barna her, de danset av hele sin sjel og strålte som stjerner. Ingenting er flaut liksom. Det er så deilig! Det følte som om hele taket skulle løfte seg da vi danset til ære for Herren.

En annen ting som satte spor i meg, og tankene mine i gang, var da vi første dagen skulle leke noen leker. Det var litt kaos fordi det regnet, og alle 75 barna måtte være inne i den lille kirka. Det var vanskelig å dele inn i grupper med store og små, og alle lekene vi hadde forberedt gikk ikke så bra. Da foreslo hun ene av lederne i kirka at vi kunne leke stolleken, men bare med en ball i stedet. Vi sto i en ring, musikken var på, og ballen skulle gå rundt. Den som hadde ballen da musikken stoppet, var ute. Dere skulle sett de ansiktene på barna når vi lekte, og da mener jeg ALLE barna i alle aldre. De synes det var sååååååååååååååååå gøy, og holdt på å le seg skakk hver gang noen gikk ut. Det sier mye om hvor lite som skal til, og hvor stor livsglede de har.

Jeg kjenner jeg sitter med stor takknemlighet, etter en uke på jobb, fordi jeg får mulighet til å være her og oppleve alt dette.

Første uke på jobb er over, vi har begynt på ny, i en ny kirke. Jeg er blitt syk, men satser på at noen dager i ro vil gi meg masse energi igjen. Jeg ser fram til flere store gleder i hverdagen.

Håper alt er bra med dere der hjemme, og legg gjerne inn kommentarer på innleggene våre, så skjønner vi at dere henger litt med liksom:)

-Linn pinn

1 kommentar:

Anne Liv sa...

Fortsett å skriv! Jeg bor i lag med Camilla og skal til Ecuador i august. Så jeg syns det er veldig spennende å lese! Hils til Maria og hvis hun husker meg fra salemstiden på Ganddal:)
Hilsen Anne Liv